En viktig del av litteraturhistorien

Vi skal dykke litt ned i det historiske innen litteratur, og denne gangen skal vi til slutten av 1800-tallet. Som så mye annet så deles også litteratur inn i forskjellige tidsepoker, og denne gangen er det årene fra cirka 1875 til cirka 1890 som er tema. Jeg har nok lest svært lite litteratur som er så gammel, men etter å ha studert hva som skjedde på denne tiden – så er det slett ikke umulig at jeg kommer til å fordype meg mer i denne delen av litteraturhistorien. Navnet/betegnelsen på litteraturen på den aktuelle tiden, er realismen som var en reaksjon på nasjonalromantikken – som rådet på slutten av 1800-tallet. Men realismen ble på sett og vis etter hvert videreutviklet, i det som kalles for naturalismen på rundt 1890.

Et århundre som var preget av endring

Et århundre som var preget av endring

Det er ikke noen tvil om at 1800-tallet var preget av mange og viktige endringer, det var på denne tiden at utviklingen frem mot det moderne samfunn startet. Viktige stikkord i denne utviklingen, var fornuften og ikke minst mennesket. Forut for endringene man så i samfunnet på 1800-tallet, var humanismen og ikke minst opplysningstiden – vi kan gjerne kalle prosessen en arv etter begge disse epokene. Dette er også tiden hvor mange av landene/statene i Europa, gjennomgikk en demokratisering eller ble samlet. Hvert enkelt individ sin frihet og selvstendighet, ble også fremmet på 1800-tallet.

Industrialiseringen kom for alvor

Frankrike og England var de landene i Europa, som kom først i gang med industrialiseringen i Europa. I Norge kom denne prosessen for fullt i gang i årene etter 1850, og mange nye og viktige teknologier så dagens lys. Om vi ser på litteraturhistorien og realismen, så var det vitenskapsmenn og oppfinnere som innvirket sterkt på denne. Kjente navn som vi historisk sett knytter til realismen, er Auguste Comte, John Stuart Mill, Charles Darwin, Immanuel Kant og Francois Voltaire.

Setter i tvil tidligere sannheter

Religionen hadde en sterk posisjon før 1800-tallet, men denne ble satt på en sterk prøve som en følge av at naturvitenskapen hadde vunnet frem hos mange. Mange mistet rett og slett troen på skaperverket og gud, rett og slett fordi vitenskapen satte spørsmålstegn ved tidligere vedtatte sannheter. Dette kalles for en sekularisering, som samfunnet altså gjennomgikk på 1800-tallet.

Setter i tvil tidligere sannheter

Siden 1800-tallet tonet seg frem til å bli et århundre som fremmet det moderne samfunn, så kom også den moderne litteratur med sitt gjennombrudd på denne tiden. Denne litteraturen kan grovt sett deles inn i retninger, nemlig nyromantikken og den tradisjonelle. Førstnevnte ble preget av naturalismen og realismen, mens sistnevnte var mer av modernistisk og eksperimentell art og retning.

Camilla Collett

Denne dyktige kjente norske forfatterinnen, blir sett på som foregangskvinnen når det kommer til samfunnskritisk diktning i Norge. «Amtmandens Døtre» er en roman som hun kom med i 1855, som nok de fleste av oss kjenner til. I denne romanen kommer hun med en klar kritikk, av arrangerte ekteskap som slett ikke var uvanlig i Norge på denne tiden. Men det som nok var det første signalet på endring i norsk litteratur, var nok etter alt å dømme «En Fallitt» som ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1875. Henrik Ibsen kom med «Samfundets Støtter» to år etter, og enda to år etter denne kom «Et Dukkehjem».

Comments are closed.