Hvorfor er det så vanskelig å definere hva som er god litteratur?

Flere ti-tusener av bøker selges, skrives og leses hvert år i Norge. Noen av dem skrevet av norske forfattere, noe oversatt fra andre språk og noen leses på det opprinnelige språket. En tid tilbake var det flere som spådde bøkenes død, men dette har heldigvis ikke slått til. Bøker er fremdeles populære, selv om formatet har forandret seg noe. Det er nå flere e-bøker som selges som e-bøker istedenfor som fysiske bøker. Når alt det er sagt, kan man begynne å lure på hva som gjør at folk velger en bok fremfor en annen. Hvorfor har man et skille mellom kiosk litteratur og høy litteratur eller god litteratur? Hva går egentlig dette skille ut på? Spørsmålet: hva er god litteratur? har vært stilt mange ganger og det er ingen som klarer å gi et godt svar.

Litteratur kritikere og fagpersoner

Det er noen som gjerne kommer med sine meninger om litteraturen og kvaliteten på denne. Litteraturkritikere er personer som jobber i avsier og magasiner. De får betalt for å skrive om bøkene som utgis og vurdere dem. Det finnes ingen mal for hvordan dette skal gjøres, hva de skal fokusere på. Flere av kritikerne som skriver for blader og aviser er selv forfattere eller har utdannelse innen litteratur. Så de bringer med seg en faglig tyngde. I tillegg har de selvsagt lest mange bøker og har noe å måle den nye boken oppimot.  Det er denne kunnskapen de bruker når de skal skrive en bokanmeldelse.

Litteratur kritikere og fagpersoner

Populære bøker og kritikerroste bøker

Ser man på salgstallene, viser de at det er stor forskjell mellom de populære bøkene og bøkene kritikerne elsker. I svært mange tilfeller øker ikke boksalget selv om boken får god kritikk. Det motsatte, altså dårlig kritikk, kan ha en innvirkning. Bøker som gjerne kalles kiosk litteratur, damelitteratur eller overfladisk litteratur, har overraskende nok de største salgstallene. Bøkene er rimelig og de selges overalt. Dette er bøker som aldri vurderes av kritikere. Ofte blir bøkene vurdert som dårlige av kritikere, selv uten å ha lest dem. Mange snakker nedsettende om populærlitteraturen eller triviallitteratur.

Populære bøker og kritikerroste bøker

Hva gjør noe bra?

Det store spørsmålet i denne saken, og i mange andre saker, er: hva gjør at noe er bedre enn noe annet? Hvorfor er tjue-ett bedre enn andre kortspill? Hvorfor er sjakk bedre enn strategispill? Hvorfor er iPhone bedre enn Android phone?

Svaret er at det objektivt ikke er en forskjell. Det finnes svært få objektive regler for hva som er ”bra” og mindre bra. Det er ingen felles kriterier, alt er åpen for tolkninger. Noen velger å bruke salgstall som et viktig kriteria, mens andre velger å bruke kriterier som går på oppfattet kvalitet basert på subjektive kriterier. Så svaret er at man ikke vet hva som gjør noe bra.

Subjektiv oppfattelse om hva som er bra

Vi ønsker i dag å kunne etterprøve vår resultater for å være sikker på at det er et godt resultat. Så når en kritiker leser en bok og skriver en anmeldelse, er det viktig for forbrukerne å føle seg trygg på at boken er god. Problemet er at fire kritikere vil kunne skrive fire forskjellige anmeldelser med forskjellig tolkning av hvor bra boken er. Selv de som fremstiller seg selv som fagpersoner, klarer ikke å bli enig om kjennetegnene.

Derfor må man innse det faktum at anmeldelsene er hovedsakelig subjektive. En subjektiv vurdering vil være basert på kritikerens kompetanse, meninger og bøker han/hun har lest før. Liker kritikeren sammen genre som deg, og du liker de andre bøkene anmelderen liker, vil anmeldelsen ofte føles svært nyttig.

Subjektiv oppfattelse om hva som er bra

Unngå å dele inn i god og dårlig litteratur

Det er mange kritikere som er svært glad i å dele inn bøker og litteratur i god og dårlig litteratur. God litteratur er Knut Hamsun, Anne Holt og Jan Nesby. Dårlig litteratur er Margit Sandemo, Anne Marie Meyer og andre forfattere av triviallitteratur. Dette er et vanskelig tema for noen lesere fordi de føler at de må lese en ”god bok” , altså en bok som er god litteratur. Samtidig synes de stilen er kjedelig og språket er kanskje for krevende. Resultatet blir at boken ikke klarer å gjøre jobben sin, underholde leseren.

God litteratur skal underholde, dårlig litteratur er ikke underholdende. Derfor bør man unngå å bruke ord som ”god” og ”dårlig” litteratur om forskjellige genre. Man bør tenke nytt i forhold til språkbruken for det er viktig å oppmuntre til at folk leser. Å lese hjelper å utvikle språkferdighetene og fantasien. Kiosk litteratur og ”damenoveller” har ikke alltid det beste språket, men for mange er dette underholdende og interessant. Derfor bør vi velge å bruke ordet ”god” litteratur, og droppe det negativt ladede ”dårlig litteratur”. Dette vil oppmuntre folk til å lese og kose seg, uten å føle seg dømt basert på valg av litteratur.

Comments are closed.